Etter to månader (i dag) i Australia, så har eg endeleg kome meg litt ut av Sydney. Turen gjekk til Bungonia, som er ca to timar køyring sørover, saman med Sydney Uni Bushwalker society. Vi var omlag 35 stykk med, så ei god gruppe! På laurdag gjekk turen stort sett nedover. Langt nedover, heilt ned til botnen av dalen, som viste seg å vere svært idyllisk. Biletet talar for seg! Vi fulgte elva eit stykke oppover før vi slo leir.
Deretter fulgte (nesten) obligatorisk bading i elva. Eg tippar det var rundt 16 grader, og dermed langt over krampegrensa. Det var fleire pingler som ikkje var einige i dette, og eg fekk fort stempelet "crazy norwegian". Noko som kanskje stemmer...
Kvelden gjekk med til leirbål, matlaging, konsumering av medbrakte alkohyler og stjernetitting. Det var fantastisk mange stjerner oppe, og mjølkevegen var godt synleg. Eg kjente ikkje igjen eit einaste stjerneteikn, men eg skulder det på at eg er på den sørlege halvkule, ikkje at eg i grunnen berre kan to stjerneteikn. (Jepp, orions belte og karlsvogna, og thats it!). Det var ein veldig stor kontrast til Sydney by, der ein faktisk ikkje kan sjå stjerner i det heile. Det er rett og slett for sterk belysning frå byen. Natta vart tilbrakt i telt, i soveposen min, som eg så fint har gitt namnet "comfort zone".
Syndag gjekk med på å klatre ut att av dalen. Dette vart gjort på ein relativt bratt rygg, med mange lause, glatte steinar. Til tider tøff klyving, men med utsikta vart det absolutt verdt det. Det einaste å klage på var vel i grunnen regnveret på syndagen, men det finst jo ikkje dårleg ver...
Diverre var det dårleg med dyreliv å sjå, utanom edderkoppar. Store edderkoppar som likar byggje nett over stien, slik at dei kan fange uvitande turgåarar. Og eit par wombat-hol. Og ein kenguru-roadkill, som hadde liggje der litt for lenge. Ikkje akkurat eit lekkert syn, men det første beviset eg har sett på at det faktisk finst kenguruar her.
No er eg vel tilbake i byen, og realiteten, hvilket betyr at eg burde (og skal!) vere flink og lese!

Jeg har ett stjernetegn du burde lære deg: Sør-korset ("Southern Cross"). Det er nemlig i flagget til Australia, også, og dermed ganske lett å kjenne igjen. La du forresten merke til at Orion er opp ned?
SvarSlettAndre kule ting en bare kan se fra den sørlige halvkule er de to Magellan-skyene (Magellanic Clouds). Ser ut som to fuzzy biter av Melkeveien litt lenger ned, men er rett og slett to dverg-galakser som går i bane rundt Melkeveien. Ganske tøffe.
.. hilsen astronom-storesøster som er litt misunnelig :)
Okay, eg skal sjå etter dei neste gong eg er ute av byen. Her er det, som sagt, heilt umogleg å sjå stjerner i det heile tatt. Ganske trist i grunnen...
SvarSlett